En kort video om Antikkens Hellas

Neste lenke er til samling av informasjon

There are two legends known about the birth of Dionysus. Both of these legends are based on Hera's jealousy. The first, and often the most familiar, is; Dionysus was born from Zeus and Semele. It ends with Semele's desire to see Zeus as the god of the sky, with the provocations of Zeus' wife, Hera. Zeus appears to Semele with his lightning bolts, and Zeus' burning heat is the end of Semele, but there is a miracle that is; Semele's baby is alive in her womb. She carries Dionysus, who is seven months old, in her womb. Zeus takes Dionysus from his mother's womb and puts it in his calf, feeding him as if he were in the womb and preparing him for birth. When the time comes, he pulls his son out of his calf.
Dionysus is a God who came chronologically later in the history of Ancient Greece.
In the tragedy of Euripides, it is understood that Dionysus is a Lydian-Phrygian god, and his first word is "I come from the lands of Asia." He is a God who contradicts the Greek Pantheon. This legend is the product of an effort to put an outside divine being under the command of Zeus. In the second of these legends, with a trap that Hera set up as a result of her jealousy towards Dionysus, Child Dionysus is drawn into the bush. By Hera's order, the Titans attack Dionysus and tear him apart; they boil the body with various herbs and eat them. A pomegranate tree grows where the child's bloodsheds but his grandmother, Rhea, brings together all the parts of Dionysus and brings him back to life. According to this legend, Dionysus returns to life with a bloody death. His death and resurrection from his sufferings were revived through sacred ceremonies. /kilde:https://www.typelish.com/b/cult-and-festivals-of-dionysus-in-ancient-greece-100726/

Fragment fra Iliaden

'...Brændende bad han, og bønnen blev hørt av Foibos Apollon. Barsk steg han ned fra Olympos' tind med vrede i hjertet. Sølvbuen bar han paa akslen og koggerets lukkede gjemme. Pilene klang paa hans skuldre, da guden i flammende vrede hastet avsted mot sit maal, og mørkt var hans aasyn som natten. Langt fra skibene satte han sig og sendte med vælde pilen fra strengen, og sølvbuens klang var grufuld at høre. Først tok han sigte paa muldyr og fotrappe hunder i leiren; derefter skjøt han paa mændene selv og de smertende piler rammet dem altid, og luerne steg fra talrike likbaal...'/Første sang: Vreden. Pesten.(kilde:https://www.mihle.no/iliaden/#første-sang.-vreden.-pesten.)

Norsk tekst her

Myth: Arachne and Athena. Arachne was a girl who lived in Greece a long time ago. She was a very good weaver and spinner. She wove all sorts of beautiful pictures into her cloth, and people came from all around to see her beautiful cloth. But Arachne knew that she was good, and had too much pride. Arachne began telling people she was better at spinning and weaving than the goddess Athena was. Athena was also known as a good spinner and weaver. Athena was mad that Arachne would say that, and she challenged Arachne to a weaving contest. The two of them set up their looms in the same room and they wove from early in the morning until late at night. Then they compared what they had done. Athena had woven a beautiful cloth showing the gods and goddesses sitting together on Mt. Olympus and doing good deeds for people. But Arachne thought she was so smart, she wove a cloth making fun of the gods and goddesses, showing them getting drunk and falling down and making a mess of things. Still it was clearly a better weaving than Athena had done. When Athena saw it she was even angrier than she had been before. Even though Arachne's weaving was better, Athena didn't care. She pointed her finger at Arachne and suddenly Arachne's nose and ears shrank up, her hair all fell out, her arms and legs got long and skinny, and her whole body shrank until she was just a little tiny spider (Arachne means spider in Greek). "You want to spin," cried Athena, go ahead and spin!"

Aristoteles

Aristoteles er den viktigste figuren i vestens filosofihistorie, ved siden av Platon. Han var forfatter av grunnleggende tekster innen blant annet metafysikk, biologi, etikk, politisk filosofi, retorikk, poetikk, psykologi, logikk og vitenskapsfilosofi. Aristoteles la grunnlaget for moderne vitenskap og filosofi og er fortsatt aktuell innen blant annet etikk, politisk filosofi og metafysikk.
/kilde: https://snl.no/Aristoteles /

Platon

Platon var en gresk filosof, trolig den viktigste forfatteren i vestlig filosofihistorie. Han utviklet skjellsettende teorier om det gode, sjelen, fornuft, kosmos og hva det vil si at noe er. Platons fortsatte aktualitet angår blant annet hans utvikling av filosofisk metode og presentasjonsform. Også som lærer for Aristoteles fikk han enorm indirekte innvirkning på filosofiens videre utvikling.
/ kilde: https://snl.no/Platon /

Aiskhylos er den egentlige skaperen av den klassiske greske tragedien. Mens det tidligere bare hadde vært kor og én skuespiller, innførte Aiskhylos en skuespiller nummer to og skapte dermed muligheter for dramatisk handling. Handlingen, ikke lenger koret, ble nå det sentrale i tragedien. Aiskhylos opptrådte oftest med virkelige trilogier, de såkalte innholdstrilogier, det vil si med tre sammenhengende dramaer, som forholdt seg til hverandre som skyld, gjengjeldelse og forsoning. Han avsluttet hver trilogi med et løssluppent satyrdrama. Sin første seier vant Aiskhylos i året 484 fvt. Av hans 90 tragedier er 7 bevart under hans navn: Perserne (472), De 7 mot Theben (467), De bønnfallende eller Hiketidene, som tidligere ble regnet som det tidligste av Aiskhylos' bevarte stykker, men stammer muligens fra 463, Den bundne Promethevs, et stykke det er fortsatt omstridt om virkelig er av Aiskhylos, og Orestien (458).n assumenda, quibusdam molestias repellendus ipsa?
/kilde: https://snl.no/Aiskhylos /

Sofokles var en gresk tragediedikter. Han var athenernes favoritt blant tragikerne. Han vant seierspris med sin debut-trilogi i 468 fvt. ... Antallet dramaer av Sofokles er 123, kanskje enda høyere. De fleste titlene er kjent, men bare sju tragedier er fullstendig bevart. ... Sofokles avdekker menneskets svakhet og utsatthet: det kan tro seg mektig og æres som lykkelig, bare mer følbart blir avmakten som kan åpenbare seg med ett slag. Fanget av illusjoner famler mennesket etter gudenes dunkle vilje; det mener å være på rett vei, men høster katastrofe. Sofokles vil ikke oppheve det tragiske gjennom noen endegyldig rettferdighet og dermed nøytralisere den menneskelige lidelse; tragediens «mening» ligger i selve gjennomlysningen av menneskets vilkår og i fremstillingen av menneskets blindhet og begrensning. Dermed, og gjennom de sterke kontrastskikkelser (som Antigone, Teiresias, Neoptolemos og andre), blir hans tragedier også bærere av et positivt budskap, av en ledsagende indre formaning til selvbesinnelse.
/kilde: https://snl.no/Sofokles /

Evripides

Evripides var en gresk dikter. Han var den yngste av Athens tre store tragedieforfattere – Aiskhylos, Sofokles og Evripides. Som ung studerte Evripides filosofi og skal ha vært en venn av Sokrates og av samtidens filosofer. Han debuterte som dramatiker i 455 fvt. Sin første dramatiske seier av i alt 5 vant han i 441. På grunn av sine ideer og sitt vesen, som skal ha vært dystert og innadvendt, ble han ofte angrepet, særlig av komedieforfatterne. Mot slutten av sitt liv, i 408, forlot han Athen etter innbydelse av den makedonske kongen Arkhelaos, og døde ved hans hoff i Pella. Athen hedret hans minne med et gravmæle (kenotaf) og en statue i teateret. Den senere antikken satte Evripides høyest blant tragikerne. Ingen ble mer lest og oftere sitert enn ham. ... Det opphøyde preg tragedien hadde hos Aiskhylos og Sofokles, har den hos Evripides langt på vei mistet. Til gjengjeld avspeiler Evripides' verker i langt høyere grad det virkelige menneskelivet. Hans evne til å vise menneskesinnets krefter og spenninger var stor. De irrasjonelle lidenskapene kan gå på tvers av personenes moralske bevissthet. I stykker som Medeia og Hippolytos har han gitt inntrengende studier av ekteskap og kjærlighet, i Bakkantinnene blottlegges religiøse krefter.
/ kilde:https://snl.no/Evripides /

Antigone av Sophocles

Handlingen foregår i Theben like etter at kong Oidipus (se Kong Oidipus) har forlatt byen for å gå i eksil og etterlatt tronen til sine to sønner Eteokles og Polyneikes i den tro at de to skulle regjere sammen. Det klarte de ikke, og det brøt ut borgerkrig i det Polyneikes, forvist av sin bror, angrep byen med en fremmed armé. Stykket begynner like etter at brødrene har drept hverandre i slaget som fulgte Polyneikes angrep. Den nye herskeren, Kreon, bestemmer at liket av Polyneikes ikke skal begraves med de vanlige ritualene, men ligge åpent for vær og åtseldyr fordi han forrådte landet sitt; Eteokles derimot skal begraves med heder og ære. I åpningsscenen diskuterer Antigone og Ismene, søstrene til de to avdøde, denne bestemmelsen. Antigone mener den strider med gudenes vilje – "de uskrevne og ufeilbarlige himmelske bestemmelser". Hun avslører sin plan om å begrave Polyneikes. Ismene tør selv ikke delta, men støtter søsteren. Kreon får vite at noen vil gravlegge Polyneikes og begynner undersøkelser som fører til at Antigone blir tatt og ført frem for den rasende Kreon. Kreon dømmer henne til døden; Antigone godtar dette, for hun ser ikke noe galt i å ære sin bror. Ismene blir ikke straffet.
/kilde:https://no.wikipedia.org/wiki/Antigone_(skuespill) /

Gresk arkitektur

Terminologi ?= Begreper

- amfiteater - protagonist - dytirambe - hexameter - tragedie - komedie,etc. https://quizlet.com/89475676/sentrale-begreper-i-antikken-flash-cards/